Mamma utenfor boksen

 

"Vis meg matpakka, så vi alle kan se hvilken mamma du har" sto det i Dagbladet på lørdag.

 Jeg leste videre i stor spenning for å se hva det sto om mammaer som legger en tom matboks i tursekken, slik at de i barnehagen kan smøre mat.

 

Jeg var ikke nevnt med et ord.

 

Heller ikke mammaer som legger en tom matboks i tursekken, slik at de i barnehagen kan smøre mat - og glemmer å varskue dem om det manglende innholdet, før klokka er blitt litt over turstart-tid.

 

Hm.

 

Men den egentlige saken her er vel; er matpakker virkelig kun mødres problem. Hva sier matpakken om fedrene da? Kunne ha hisset meg opp over dette, hadde jeg bare vært uthvilt nok.

 

Etter dette føler jeg behov for å gi inntrykk av at jeg ikke er helt håpløs:

Jeg har gjennomført et eksperiment, som viste seg å virke. Kanskje er dette noe alle vet allerede, men jeg tar sjansen og deler det likevel.

 

Vi har grønnsaker til middagen stort sett hver dag (ja, faktisk), men ungene ville ikke ha. Neivel, tenkte jeg, jeg gidder ikke å presse dem. De får se på at jeg gafler i meg grønnsaker, så tar de sikkert etter etterhvert. Og tror dere ikke det, at det funka! Nå elsker de gulrøtter. Det er stort sett det eneste de spiser til middag.

 

For noen herlige, rolige måltider vi har, uten lekeslåssing (jeg har egentlig havna i samme grøft som Dagbladet, blir like overrasket hver gang vår søte, lille pike slenger ut et slag).

 

Med en mamma utenfor boksen er det selvfølgelig lov å eksperimentere med mat. Pølse med Nugatti, for eksempel!

 

- Det va kjæmpegodt, forsikrer Sverre om.

 

Det kommer nok aldri et designerelement i noen matboks fra oss. Men miksing av mat som egentlig ikke passer i lag, derimot; jeg gleder meg til det blir trendy.