Tidenes reisefeber

Om noen hadde fortalt meg at de hadde fått tur til London i julegave fra arbeidsplassen sin, ville jeg nikket anerkjennende og blitt misunnelig.

Jeg har fått akkurat en slik gave, men forventningene overskygges av tidenes reisefeber. Bedre ble ikke formen i dag, da jeg fikk vite at turen som jeg trodde skulle vare fra natt til fredag til mandag faktisk varer fra natt til torsdag til tirsdag... (Vet ikke om det er overlevelsesinstinktet som har trådt til her, siden jeg klarte å feiltolket reiseruta så totalt).

Meg for ti år siden, globetrotteren med store planer, skulle sett meg nå. Eller det er kanskje bra at jeg ikke gjorde det.

Problemet er selvfølgelig å være fem dager (!) og seks netter (!) borte fra ungene. Det har aldri skjedd  før. Jeg har vært borte ei helg før, i sommer. Da viste det seg etter oppsummeringen da vi kom hjem, at mora hadde skreket betydelig mer enn ungen.

Det kommer til å gå bra, jeg vet det godt. Vi kommer til å få det helt fantastisk. Men akkurat nå lindrer ikke det reisefeberen.

Litt beroliget ble jeg av Sverres reaksjon da han hørte om turen.
- Ska du fløtt? Spurte han, men jeg så verken tristhet eller panikk i øynene hans.
Nei, nei, nei, nei, kunne jeg forsikre, og neste spørsmål var selvfølgelig:
- Kjøp du gave tel meg då?

Selvfølgelig, lovte mammaen med verdens dårligste samvittighet, og var så dum å spørre om hva han ønska seg.

Så nå må jeg vel bruke de fem dagene på å lete etter en rød leke-Valtra.

Kanskje finner jeg til og med meg selv i London?

- De leker med hjernen din

En periode har morgenene hos oss vært trasige, med sutring, skriking, og rare påfunn; "vil ikke ha disse klærne på"," vil ha pepperkaker med smør til frokost" og så videre... En skikkelig dårlig start på hver dag med andre ord, og jeg begynte å bli virkelig fortvilet.

Jeg begynte å gru meg til hver morgen, men akkurat da problemet holdt på å vokse meg over hodet... Ble det stilt.

Ungene har de siste morgenene oppført seg eksemplarisk. Fryd og gammen, smil, latter og medgjørlighet.

Jeg fortalte dette til mannen min. Han kakka seg på tinningen med fingeren. Så sa han:

- De leker med hjernen din.

Jeg må jo le litt, men er tilbøyelig til å tro at det stemmer.

Hm, men kan disse to polarbrødspisende søtingene være så utspekulerte?

Har forresten hatt en topp morsdag i dag. Majs gave til meg var å sove til klokka ti! Da fikk vi muffins og iskaffe på senga. Sverre overnatta hos besteforeldrene, og kom hjem med morsdagskort med hjerter, rev og bokstaver på - og en skikkelig godklem.

Etterhvert diska far opp med middag, Sverre skulle ha Teddy til å danse mens han skjøt piler på han med en pistol, og forlanga røyka fisk til dessert. Maj gikk rundt og strålte som den solstrålen hun stort sett er.

Mer kan en ikke forlange her i livet!