Rekk opp hånda alle de som vil ut ungene våre skal gå rundt
i livet med nettopp denne innstillinga!
Når man får barn handler livet plutselig om mer enn rock'n
roll. Da må vi finne ut av hvordan vi får dem fram i en tøff verden.
Skolegangen er en viktig del av barnas oppvekst, som i stor grad avgjør hvordan
det går med dem videre i livet. Er den offentlige skolen det beste for alle
barn? Kan vi slå seg til ro med det etablerte, nettopp på grunn av at det er etablert
og har vært det i generasjoner? I Sverige har det svenske Folkehelseinstituttet
slått alarm, ettersom stressnivået og karakterpresset i skolen begynner å bli
et folkehelseproblem. Er det beste for barna å lokke dem til prestasjon med stjerner
i boka, karakterer og å være best?
Jeg ser ofte lyset, får åpenbaringer og visjoner. Alt fra
lette aha-opplevelser til de gangene jeg blir sittende og måpe, mens den nye
informasjonen sprenger seg plass i hodet - du vet, det øyeblikket noen setter
ord på det du egentlig alltid har visst.
En sånn opplevelse ga
Montessori-far Geir Lexow meg forrige
uke.
(Kan trygt si at noen av oss så lyset, ja...)
Hvordan kan en forvente at ti-tjue seksåringer som man
putter i samme klasserom skal være på samme stadiet, og følge samme utvikling
gjennom et helt skoleløp?
Maria Montessori, grunnleggeren av Montessori-pedagogikken,
anså hvert barn som et unikt individ. Grunntanken er at ethvert barn skal få
utvikle seg i sin egen takt og vokse etter egne anlegg. Eleven har frihet til å
velge egne oppgaver innenfor et strukturert pensum.
Jeg har aldri hørt noe så logisk før. Har du?
I den vanlige skolen ser ideen ut til å være at det må komme
noen for å lokke barn til å lære. Montessori-pedagogikken mener at barn lærer
for sin egen del. Men da kan man ikke ha et tradisjonelt skolemiljø, med
pultene i rekker og der læreren står i timevis og kverner foran barna. Det skal
legges til rette for barns egen aktivitet, for at de skal utforske sine
omgivelser, slik barn gjør fra de er helt små.
*Alle læringssituasjoner i Montessoriskolen innbefatter
aktivitet, i motsetning til foredragssituasjonen. Læringsmiljøet er nøye
gjennomtenkt og tilrettelagt, innbydende og estetisk. Klasserommet er et godt
rom, der det er trivelig å være.
*Læreren underviser ikke, men observerer. Så lenge eleven
ikke behøver hjelp, skal hun ikke forstyrres i sitt arbeide. Læreren er
tilstede for å hjelpe elevene til å gjøre ting selv.
*Skoledagen er ikke delt opp skoletimer. I stedet kan
elevene selv ta initiativ til pauser og avveksling. Elevene får arbeide
uforstyrret i lange perioder, gjerne tre timer, og får anledning til dyp
konsentrasjon. Det er flere skoletimer i Montessoriskolen, men ingen lekser.
Elevene har heller ikke skolebøker.
*Elevene får frihet til å handle innenfor klare grenser i et
nøye tilrettelagt miljø. Faste grenser settes mot destruktive handlinger:
Ingens frihet får gå utover noen annens frihet. Friheten til å velge
arbeidsoppgaver og rett materiell, hvem de vil samarbeide med eller muligheten
til å jobbe uforstyrret i sin egen takt, er noen av de viktigste
forutsetningene i Montessoriskolen.
*Montessoriskolen følger læreplan for offentlige skolen
(Kunnskapsløftet), og har et nøytralt livssyn.
*Foreldrenes engasjement er viktig for Montessoriskolen. Et
sterkt felleskap mellom skole og hjem er essensielt som et solid fundament for
barnet.
Virker dette? Forskning viser at Montessoriskolen gir barn
som er mer sosiale og skolesterke enn den vanlige skolen.
Selv er jeg delaktig i arbeidet med å starte Ranas første
Montessoriskole. Siden alt skal gå etter planen, starter skolen opp høsten 2014
i Grønfjelldal. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger, men noen
tilbakemeldinger går på at vi tar fra fellesskapet og at vi må slutte å være
egenrådige, og heller føye oss inn i folden. Men hvordan kan man gjøre det
etter å ha sett skolelyset?
Vi er dessuten ikke så spesielle som mange tror; Montessori
er den mest utbredte enkeltstående pedagogikk i verden, med mer enn 22000
skoler og barnehager i mer enn 110 land.
Montessori er blant annet på stor framgang i Kina nå; der
har de konkludert med at de ikke bare kan kopiere andre ved å gjøre ting slik
det alltid er gjort. Nytenking krever en annen metode. Verden utvikler seg, og
ungene våre skal sannsynligvis arbeide med ting vi ikke har hørt om ennå. Da er
det en fordel å være tilpasningsdyktige problemløsere som kan ta valg og
disponere tida godt. Gründerne av
Google, for eksempel, er Montessoribarn, og
tilskriver suksessen nettopp at de er oppdratt til å finne ut av ting, ikke
bare følge etter.
Uansett, den beste forutsetning for framtidig suksess er selvtillit.
Montessori-metoden, basert på selvdirigerte, ikke-konkurrerende aktiviteter,
hjelper barn å utvikle gode selvbilder og selvtillit til å møte utfordringer og
forandringer med optimisme - kort sagt en “Jeg kan klare det”-holdning.
Kanskje dette til og med er noe for deg og dine barn?
Dette innlegget sto på trykk i Rana Blads spalte "På en lørdag" tidligere i sommer.
PS! Følg oppstarten av Grønfjelldal Montessoriskole på Facebook!
