Jeg skylder vel ei lita oppdatering om hvordan det gikk med småbarnsmammaen i storbyen. Det ble selvfølgelig lite sex (ja, ja, bortsett fra at jeg hadde Christian Grey som reisefølge og noen episoder jeg var vitne til på undergrunnen) og singelliv, men da hjemmets lune arne hadde sluppet taket et sted mellom Mo og Værnes var det helt fantastisk å bare ha seg selv å tenke på noen dager.
Vissheten om at jeg var så langt borte at jeg ikke kunne gjøre noe fra eller til hjemme var overraskende nok avslappende, i stedet for stressende, og jeg fikk et hyggelig gjensyn med meg selv.
Det ble lite nattklubb- og casinobesøk, til mine fantastiske kollegers (noen av dem i hvert fall) fortvilelse, men latterdøra sto på vidt gap og jeg har definitivt ikke mistet mitt svarte belte i shopping.
Det er ingen tvil om at jeg elsker London, og at skap-urbanisten i meg har godt av å få luftet seg, men det var veldig greit å gi seg mens leken er god:
En liten kar snuser meg i nakken noen timer etter hjemkomsten.
- Du lukt ikke Eldbjørg lenger.
- Å?
- Du lukt... Eh, ke det va no det heita der du va... London!
Han snuser en gang til.
- Du lukt mest London og litt Eldbjørg. Eg lik Eldbjørg-lukta best.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar