"Eg sei det, og då bi det sånn"

Mandag morgen. Sent ute. Sverre står med hodet nedi en tursekk for å finne godteposen han hadde med seg på jakt i helga, men ikke spiste.

- Sverre, det blir ikke snakk om godterier før dere skal i barnehagen!

Han stopper letinga, reiser seg opp, stiller seg foran meg - med en meget bestemt mine.

- Eg sei det, og då bi det sånn.

Herregud, for en alvorlig bortskjemt drittunge, sier du nok til deg selv nå. Jeg klarte ikke å la være bryte ut i latter, mens jeg inne i mitt hode tenkte "Yess, Sverre, du har virkelig forstått det!"

Jeg tror nemlig at alt går an, bare man vil det sterkt nok, og man er beredt til å jobbe hardt og gi alt. Dette håper jeg at mine barn også får oppleve.

Vi må rett og slett tenke oss om før vi sier nei. Det har så lett for å glippe ut. Er det virkelig nødvendig å si nei nå? Svaret kan selvfølgelig bli både ja og nei, men responsen er i det minste (vel)overveid.  Jeg vet med meg selv at hadde alle mine ideer, forslag og tanker blitt møtt med "Nei, det går ikke" hadde det gått akkurat en og en halv uke før jeg aldri hadde kommet til å lansere et forslag igjen.

Heldigvis glemte Sverre hele godteposen, så jeg slapp å gi han en knekk i beslutsomheten, takk og pris.